Å leve med Roede-metoden er ikke det samme som å slutte å være sosial. Noen som går på kurs velger likevel å stå over sammenkomster, fordi de kvier seg for å fortelle om valget de har tatt.

Det hender at man blir invitert på festivitas som bursdager, bryllup og konfirmasjon. Noen er i tillegg medlem av flere ulike venninneklubber som møtes jevnlig, andre har spillkvelder med poker og øl.  Det kan også være andre settinger man må “ta høyde for”, som kakerester på jobben, familiebesøk hos tante Magda og kafetur med en venninne man kanskje ikke har sett på lenge.

Ikke uvanlig ta ta med kakerester på jobben.

Les også: Charlotte Hagen: I pose og sekk

Jeg har hatt noen runder med dette som tema på mine kurs. Ofte opplever jeg at deltakere ikke syns det er bare enkelt å måtte “bortforklare” hvorfor de ikke ønsker å spise kake i pausen på jobben, eller å begrunne hvorfor de lar være å drikke vin på hver eneste tilstelning. De blir gjerne sett på som festbremser og får kommentarer fordi de står over kaken.

Vin med venninnen eller øl med kompisen, kan være den største “trusselen” mot vektnedgang for mange.

Kommentarer som ofte går igjen

  • Du må jo ta et lite stykke kake, jeg har bakt den fordi du liker den så godt.
  • Nå må du slutte å være så hysterisk, ta nå litt i hvert fall.
  • Neeei, skal du ikke drikke? Kom igjen, ta deg et glass sammen med meg.
  • Nå har du gått nok ned i vekt, ta nå deg litt dessert.
  • Har du begynt på Grete Roede NÅ IGJEN?
  • Det er jo så sjelden vi sees, litt må man kunne unne seg?

Kommentarer i denne sjangeren kommer haglende opptil flere ganger i uken for mange av deltakerne mine. Her slipper jeg lettere unna selv, da de fleste jeg omgås med er fullstendig klar over at jeg er kursleder. Men jeg får høre det innimellom jeg også.

Klassiske “stikk” fra mennesker man omgås.

På samtalerunden, som er standard på våre kurs, forsøker vi alltid å komme med innspill til hverandre i form av tips og gode råd. Det har kommet frem mange gode forslag fra mine deltakere til hva man kan svare når slike situasjoner oppstår, der man nesten føler seg presset til å gi etter. 

Her er noen av hjelpemidlene i form av svar, som mine deltakere har delt med hverandre for å klare å si “nei takk” på en litt kamuflerende måte

  • Jeg prøver å redusere sukkerinntaket litt..
  • Jeg står over kaken, men den ser veldig god ut..
  • Jeg har for høy BMI, og må derfor være selektiv når jeg velger hva jeg skal spise..
  • Favorittbuksen ligger i skapet og venter på meg..
  • Jeg har ikke nok tid til å spise sjokolade, da jeg må trene så lenge for å forbrenne den..

En av deltakerne mine fortalte meg at hun ga grei beskjed til kolleger, som spurte henne om hvorfor hun ikke ville forsyne seg av hveteboller og annen møtemat. Metoden henn