At en god helse starter med en sunn og velfungerende fordøyelse er ingen overdrivelse. Fordøyelsessystemet vårt tar opp næringstoffer fra maten vi spiser og kvitter seg med uønskede avfallstoffer. Men i tarmene våre skjer det også mye annet spennende!

Moderne forskning har nemlig funnet ut at tarmfloraen vår har større betydning for helsen vår enn tidligere antatt. En rekke interessante sammenhenger har blitt avdekket mellom tarmfloraens sammensetning og ulike helsetilstander.

Det finnes flere mikrober i tarmen vår enn det finnes celler i kroppen for øvrig. Her snakker vi om størrelsesorden hundre tusen milliarder!!

Tarmfloraen eller mikrobiotaen vår – som det også kalles, utgjør et eget myldrende samfunn bestående av utallige bakterietyper, virus og sopp i varierende mengde og sammensetning. Det som virkelig er interessant er at sammensetningen av tarmens flora varierer mye fra person til person,  og at enkelte bakteriegrupper kan vise seg å være spesielt viktige for spesifikke kroppsfunksjoner.

Kuttet appelsin

Tarmflora og helse

Tarmfloraen er blant annet nødvendig for utvikling og opprettholdelse av et velfungerende immunforsvar. Bakteriene i tarmen produserer visse næringstoffer og bidrar til avgifting av skadelige stoffer fra maten vår. Toksiner produsert av ugunstige tarmbakterier derimot har vist seg å kunne bidra til insulinresistens og utvikling av diabetes type 2. Forskere antar at en ugunstig bakteriesammensetning i tarmen også er en av de miljøfaktorer som  kan bidra til den økte forekomsten inflammatoriske tarmsykdommer.

Tarmflora, metthetsfølelse og kroppsvekt

Tarmfloraen er involvert i regulering av visse kroppsfunksjoner som blant annet metthetsfølelse og reguleringen av blodsukkeret. Tarmflora sammensetningen hos dyr viste seg dessuten å kunne påvirke kroppsvekten direkte. Da slanke mus fikk overført tarmflora fra overvektige mus eller mennesker med fedme, la de på seg, uten at dette kunne tilskrives at de spiste mer. Man har også sett at mennesker som lider av fedme har en annen tarmflora enn slanke mennesker, samt en ulik oppsuging av næringstoffer.

En dansk studie utført av Le Chatelier og medarbeidere fra 2012 viste at de med den rikeste sammensetningen av bakteriekulturer i tarmen, var slankere sammenlignet med de med færre bakteriekulturer. Dette er også observert i andre studier mellom tvillingpar med ulik vekt. De med minst mangfold i bakteriefloraen hadde dessuten en større tendens til insulinresistens og hyperlipidemi (høye verdier av fettstoffer i blodet).

Det kan være flere forhold som påvirker sammensetningen i tarmfloraen vår; blant annet gener, etnisitet, kjønn, alder og medisinbruk. Likevel lar tarmfloraen seg raskt påvirke av den maten vi spiser. Allerede 24 timer etter en vesentlig kostendring kan man påvise endringer i tarmens mikrobiota. En stabil gunstig mikrobiota sammensetning derimot, oppnås først etter mer varig kostforandring.

Så hva kan du spise for å opparbeide en gunstig bakteriesammensetning i tarmen? Må du kjøpe kostbare probiotika eller andre produkter? Nei, heldigvis ikke! Det som er sunt for oss ellers er også det som er sunnest for tarmen vår.

Eple og havregrøt

En fiberrik kost vil fremme vekst av «gode bakterier» i tarmen.

Gunstige tarmbakterier foretrekker fiberrik mat

En fiberrik kost vil fremme vekst av «gode bakterier» i tarmen. Og fiberrik mat betyr frukt, grønnsaker, bær, bønner, linser og fullkorn.  Fiber er egentlig en type karbohydrat, men som vi mangler enzymer til å fordøye.

I motsetning til andre karbohydratkilder som har sin hovedfunksjon i tynntarmen, har fiber si