Er vi egentlig enig om hva som er sunt??

Mange spør meg i tide og utide: «Line, er dette sunt?». Jeg blir i slike øyeblikk både engasjert og usikker på samme tid. Jeg har mange roller og alle vil komme på banen i en slik diskusjon. Kurslederen er nysgjerrig på hvorfor personen spør om dette. Har de problemer med kostholdet? Mammaen vil gjerne finne frem oppskriftene og være med på handleturen. Hvordan kan jeg hjelpe? Venninnen jatter litt med og er som regel enig i trendene. Hva er i vinden? Ernæringsfysiologen stiller kritiske spørsmål og vil gjerne komme med min «fasit». Hva er mest forankret i forskningen? Resultatet er at jeg til slutt sitter og undrer litt over hva jeg egentlig mener selv.

Det er nemlig slik at de «lærde» strides, og at det i vår tid er mange som synser og mener mye rundt kosthold og ernæring. Jeg var i forrige uke deltager på et ernæringsseminar i regi av Tine, onsdag 9 mars 2016 på Aker Brygge. Dette var en fullspekket dag med deltagere og foredragsholdere fra både matvareindustri, helsesektor, stat og kommune, journalistikk, blogg, filosofi, idrett og forbrukerråd. Temaet for seminaret hadde en rød tråd knyttet til jakten på balanse, enighet om hva som er sunt og ikke minst veien til «sunnhet».

Vi mennesker er jo alle på jakt etter «det gode liv». Vi fikk forklart av filosof Einar Øverenget at dette kunne ha en sammenheng med å leve i samsvar med vår natur.  Det som skiller oss fra dyr (som lever på bakgrunn av næring) og planter (lever på bakgrunn av sanser og næring) er at vi mennesker (som også trenger næring og sansene våre for å overleve) kan ta egne valg og beslutninger som kan forme våre liv. De fleste opplever å ha makt og råderett over eget liv, som kan tilsvare å leve med en tilfredshet. Men dersom vi opplever avmakt, mangel på kunnskap eller mulighet for å ta våre egne valg, så vil denne balansen bli skjev. Dette skjer også når vi mennesker mottar for mye informasjon og blir usikre på hva som er rett å velge. Idealene blir mange og forventningene høye. Samvittigheten slår inn og spørsmålet dukker da opp igjen: «Er jeg egentlig sunn nok?»

Som forbruker ønsker jeg å ha informasjon tilgjengelig i gjerningsøyeblikket som kan hjelpe meg til å ta «det sunne valget». Jeg tenker nemlig ofte på hva som gjør at jeg velger slik jeg gjør på butikken. Direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland ønsket en større ærlighet og tillit til matvarene vi har i det norske markedet. Hun belyste utfordringer knyttet til hylleplassering i butikk og til «masehøyde» hos barn, samt at emballasje kan virke villedende og forstyrrende for både store og små forbrukere. Det er vel flere enn meg som opplever og observerer foreldre i desperasjon over at barna alltid «vil ha….» eller slår seg vrang fordi det ikke er lørdag på en helt vanlig hverdag?

Det gjøres mye nå direkte rettet mot oss som forbrukere, hvor Norge som stat gjør noen konkrete tiltak for å bedre folkehelsen. Statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Cecilie Brein-Karlsen fortalte om en voksende internasjonalt økning i NCD (Non-Communicable Diseases/ikke smittbare sykdommer) derunder kreft, hjertekar-sykdommer, kols og diabetes type 2 osv. som direkte kan knyttes til livsstil. Norge har iverksatt aktive tiltak knyttet opp mot forebygging/reduksjon av disse på hele 25% innen 2025 ( Folkehelsemeldingen 2014–2015). Dette er for dere som ikke er helt med på tallene her en stor og viktig reduksjon for hele befolkningen. Men hvordan skal de få nordmenn sunnere i praksis? Disse tiltakene gjøres akkurat nå:

• Små Grep – inspirasjon og råd for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.
• Nøkkelhull – en merking med grønne nøkkelhull på de sunne matvarealternativene.
• 5 om dagen – spis minst 5 porsjoner (à 100g) grønnsaker, frukt og bær hver dag.
• Dine 30 – inspirere flere til å bli positive til hverdagsaktivitet og til å ta aktive valg i hverdagen.

Avdelingsdirektør i avd. for befolkningsretthet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet Hilde Skyvulstad informerte oss om at det i Norge ligger et usunt kosthold som nr 2 (under tobakk) som grunnleggende årsak knyttet til flest dødsfall per år. Før lå Norge på topp i verden under forventet levealder, mye grunnet medisinske fremskritt og god velferd. Men dessverre faller vi på listene, der miljø og kunnskap står i veien for å ta de gode valgene. Hilde forteller oss om de sosiale forskjellene som blir tydelig hos forbrukeren. Dette er noe jeg selv ser i kursledervirksomheten min, og jeg kjenner at pulsen øker i takt med engasjementet rundt dette. Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg hjelpe?

Det handler mye om balansegang og fokus. Samira Lekal, seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst forteller at noen rett og slett ikke vil gi slipp på «det gode liv» og vil leve «to the max» uten å måtte spise mer grønt eller bevege seg mer. Det ikke enkelte tenker på er at dette vil gi store omkostninger for samfunnet i fremtiden. Så skal vi kanskje løfte blikket og tenke litt utenfor vår egen navle?

Både Samira og Erik Arnesen, helsefagligrådgiver i LHL var enige om var at nudging fra myndighetene rettet mot oss forbrukerne kunne være nøkkelen til denne motviljen hos enkelte.

Vi har allerede noen hyggelige dytt i riktig retning i form av bysykler, tilrettelagte havnpromenader og stolpejakt for å øke den fysiske aktiviteten i hverdagen. Men også nøkkelhullsmerkingen er som Erik forklarer et godt eksempel på nudging av gode matvalg. Men hvem har egentlig ansvaret? Staten eller folk selv? Dette snakker vi mye om på mine kurs!

Det er jo ikke godt å si hvem som påvirker oss mest, men mediene har for øyeblikket stor råderett til å henvise og belære den vanlige mannen i gata om hva som er sunt. Vi skal ikke kimse av helsekommunikasjonen som blant andre Aftenpostens journalist Tine Dommerud videreformidler ut til samfunnet. Hun snakket om seg selv og hennes kollegaer som nyttige og gode samarbeidspartner som vil fremvise «sannheten» og ikke minst bringe noe overraskende, men likevel vesentlig og nyttig inn i debatten om sunnhet. Men så viste ernæringsrådgiver for Tine AS Anne Marie Skjølsvik frem Balanserapporten 2016 (en undersøkelse gjort av Norstat Jan 16 for Tine av 1000 respondenter) som skulle kartlegge hvor opptatt Kari og Ola Nordmann er av eget kosthold og helse.

Det var i grunn ikke noe tvil om at temaer som lørdag hele uken og mengdekontroll kom tydelig frem som utfordringer for folk flest i Balanserapporten 2016. Heldigvis skjer det nå noen justeringer fra matvareprodusentene på bakgrunn av denne informasjonen. Hilde fra Helsedirektoratet forteller om samarbeidet mellom myndighetene og matvareindustrien kalt Saltparnerskapet. De ønsker nå å redusere innholdet av salt med 15% i flere matvarer for å bedre næringsinnholdet av det vi alle velger å spise. For her er det flere som sammen må ta ansvaret for å bidra til at det blir lettere å ta de gode valgene i handlingsøyeblikket hos forbrukeren.

Det kom frem under ernæingsseminaret at det var flere aktører som ville ha fokus på å redusere mengden mettet fett, salt og tilsatt sukker i sine produkter for å jobbe forbyggende mot nevnte ikke smittbare sykdommer som en direkte konsekvens av ubalansert kosthold. Men å kommunisere dette ut til oss som forbrukere var visst ikke like lett i praksis. Sigrid Toft Fløystad, juridisk ansvarlig i Tine støttet seg til Mattilsynet og mente under konferansen at det var en felles fortvilelse hos matvareprodusentene om at det ikke bestandig var lov å trekke frem et sunt produkt pga EUs helsepåstandsregelverk knyttet til helseeffekten av innhold i maten vi spiser.

Ta bare eksempelet fra Balanserapporten hvor det er enkelt i teorien å forstå hva en matvare inneholder (71% leser ofte eller en gang i blant på pakningsvedlegget for å finne ut hva et produkt inneholder, derav 33% syntes det er vanskelig å forstå), men utfordrende i praksis da det er vanskeligere for forbrukeren å avgjøre hva som er sunt for den enkelte når vi kommer på detaljnivå om hva tilsetningsstoffer eller hvorav sukkarter faktisk betyr!

Det interessante totalt sett i denne debatten om hva som er sunt syntes jeg var da ernæringsfaglig rådgiver Anne Marie fra Tine viste frem hvem vi faktisk lar oss påvirke av i debatten:

Tallene viser en solid trygghet til helsevesen og myndighetene fremdeles. Men det kommer også frem i Folkehelsemeldingen at kun 60% av den norske befolkning har tillit til kostrådene fra myndighetene. Som dere ser så er det mange som er med i påvirkningen om hva vi identifiserer som sunt i vår hverdag.

Jeg ber deg nå også legge merke til hvor lavt bloggere ligger på rangstigen. Og godt er vel egentlig det, syntes nå jeg! For jeg vet at det er mange livsstilsbloggere som ikke refererer nok til kildene sine og finner lite eller ingen grunnlag for utsagn om hva et godt og balansert kosthold faktisk er. Matblogger Trine Sandberg var tilstede under ernæringskonferansen som et eksempel på en matblogg med stor interesse og følgerskare. Hun ville understreke at hennes mat i utgangspunktet ikke skulle brukes som en fasit, men som en inspirasjon av hennes «magefølelse» på hva som var viktig som en del av måltidet og det sosiale møte til en storfamilie. Hun satte fokus på hvor viktig dialogen med brukerne og kvalitetssikring av smaken var for henne i et voksende digitalt univers.

Jeg løftet etterhvert blikket her og støttet meg litt til standupkomiker og lege Jonas Kinge Berglund som i dette seminaret ville samle trådene litt og lurte litt på om vi ikke bare kunne bli enig om hva som er sunt? Han trakk inn hysteriet rundt E-stoffer, salgstoffer og rawfood, og syntes vel diskusjonen var kommet litt ut av proporsjoner når folk flest får servert informasjon om at visstnok banan skal være usunt. Jeg fikk meg en god latter da han på en humoristisk måte satte fingeren på essensen av tematikken her. Nemlig at det eksisterer en grunnleggende fornuft hos nordmenn flest om hva som er sunt, men på grunn av konkurrerende synspunktersom gjør oss litt lammet og fortvilet i handlingsøyeblikket.

Jeg satt vel etter endt ernæringsseminar igjen med tanken om at vi i Grete Roede har en jobb foran oss til å få mennesker i bevegelse og ikke minst oppfordre til å finne en god balanse mellom hverdag og helg. Det er jo faktisk hver enkelt som må ta ansvar for å finne et fornuftig kosthold for seg og de rundt. Men det hjelper jo veldig om sånne som meg kan spe på litt på kompetansenivået til «mannen i gata» slik at folk flest får en litt bedre forståelse av hva et sunt kosthold kan være.

Innlegget Er vi egentlig enig om hva som er sunt?? dukket først opp på Line Gåsland.

Line Kallerud

Koordinator for onlinekurs og faglig ernæringsrådgiver i Roede. Følg meg på min facebookside!