Skolemat eller ikke?

“Uten mat og drikke, duger helten ikke” – er et ordtak med mye sannhet. Vi vet at med manglende inntak av smart mat for kropp og hodet, vil det være vanskelig å opprettholde konsentrasjon og overskudd gjennom en hel dag. I tillegg vil uregelmessig inntak av mat eller for mye tom energi være uheldig for en som skal prestere gjennom en hel dag både faglig, sosialt og i aktivitetssammenheng.

De aller fleste barn og ungdommer mellom 6 og 20 år, uavhengig sosial status, kjønn, etnisitet og kulturell bakgrunn går på skolen. Skolen, i likhet med barnehagen er et av de stedene du treffer flest barn og unge med familier. Det er da uten tvil en arena som kan legge til rette for å etablere gode vaner.

Mange unge spiser ikke frokost og fyller på med “tom” energi til lunsj

Mange unge spiser ikke frokost hjemme og har heller ikke med seg matpakke. Resultatet av dette er at blodsukkeret er lavt de første timene av dagen og konsentrasjonen og motivasjonen til læring vil påvirkes av dette. I tillegg vil et lavt blodsukker over tid, trigge overspising senere.på dagen. I barneskolen har de fleste med seg matpakker, men det er variabelt hva matpakken inneholder.

Blant ungdommer er det en del utfordringer når det kommer til mat og måltider. Mange får egne penger de bruker på mat, mens andre dropper måltider. Mange kjøper usunn mat i kantinen eller kiosken som er ugunstig både for læring og prestasjon gjennom dagen. I tillegg blir det fort for mye tilsatt sukker eller mettet fett, som kroppen ikke har så godt av.

Må skolematen være varm?

Det er mye i medier og en heftig debatt vedrørende skolemat blant politikere. Vi i Roede er selvsagt for at skolen kan legge til rette for at de som trenger det mest kan etablere gode vaner, men mener at det ikke kun bør diskuteres om det skal være varm mat, men hva slags type mat som serveres og når. I England for eksempel er det skolemat, som regel varm, men det betyr ikke at den alltid er i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd.

Er det slik at kun varmat som middag er godt nok som skolemat? Man kan også diskutere hvorvidt  barn og unge har behov for to middager i løpet av en dag, som det blir dersom skolene tilbyr en full middag daglig. Dette vil selvsagt være gunstig i de familier man ikke er så opptatt av et felles samlingspunkt rundt middagen, men er kanskje ikke nødvendig for de andre som vanligvis får middag daglig hjemme. Det er mye god, sunn og antakelig rimeligere mat som er kald også, slik som grovt brød/knekkebrød, smarte påleggsvalg, rikelig grønt, korn/grøt, omelett eller salat. Det trenger ikke være så komplisert!

Frokost versus lunsj, eller kanskje et mellommåltid?

Så er spørsmålet – hvilket måltid skal serveres på skolen? Frokost er kanskje et av de aller viktigste måltidene. Både fordi det har vært en lang natts faste og allerede mange timer uten påfyll, men er også en god start på dagen som legger grunnlaget for en god konsentrasjon og overskudd til læring. I tillegg er frokost viktig fordi en god start på dagen ofte bidrar til at man tar sunnere valg gjennom dagen.

Vi skal heller ikke glemme den viktige lunsjen. Dette er pausen hvor man trenger et lite påfyll for å opprettholde en god konsentrasjon. En lunsj med felles bord og samtaler er også gunstig for alle, i tillegg vil nok kioskinnkjøpet reduserers dersom skolen legger til rette for en felles lunsj.

Et tredje alternativ kan være at det serveres et mellommåltid i form av frukt, grønt og knekkebrød eller nøtter for eksempel. Dette er lavterskel, men vil gi et lite påfyll når konsentrasjonen daler på formiddagen eller ettermiddagen. I tillegg er nok prislappen en ganske annen enn om det serveres en full middag.

Du kan her lese hvordan skolematprosjektet ligger an i Oslo.

Unni Coldevin

Fagansvarlig i trening og kosthold Roede AS. Vår egen matfaglige ekspert og en av kokkene bak Roedekassen til Godtlevert.no