Hvordan lykkes med å gå ned i vekt?

Ikke alle lykkes med å gå ned i vekt. Ernæringsfysiolog Hanne Hennig Rustad har skrevet masteroppgave om faktorer som kan påvirke resultatet av en vektreduksjon. Her er hennes fire viktigste suksessfaktorer.
-En livsstilsendring er kompleks og vi vet fortsatt ikke alle faktorene som kan påvirke resultatet og opprettholdelsen på kort og lengre sikt, sier Hanne Hennig Rustad, som har skrevet en masteroppgave om dette.  

 Drømmen om en slankere kropp

- I dagens samfunn er kontrastenestore mellom den økte andelen av personer med fedme og overvekt, og jakten på den ideelle, sunne og slanke kroppen. En tynn kropp oppleves ofte som det ideelle, og utseende blir ofte sett i sammenheng med sosial status og helse.  For mange er en essensiell del av hverdagen å sminke seg, trene, slanke seg eller spise sunt for å få det utseende en selv ønsker, eller som en oppfatter at samfunnet forventer.  Til enhver tid finnes det mennesker verden over som ønsker å endre en vane knyttet til vekt. De drømmer om å gå ned i vekt, arbeider for å holde vekten slik den er eller de slanker seg. I Norge viser undersøkelsen Kropp, slanking og forbruk at 62 prosent av de spurte kvinnene helt eller delvis er opptatt av å få en slankere kropp. En finner som oftest to hovedgrunner for at mennesker velger å gå på en diett; helsemessige årsaker eller utseende i form av jakten på den ideelle kroppen. Dette innebærer for de fleste å øke intensiteten av fysisk aktivitet og en endring av kostholdet, forteller Hanne Hennig Rustad.

En masteroppgave om livsstilsendring

I sin masteroppgave ønsket Hanne Hennig Rustad å øke forståelsen og kunnskapen rundt ulike faktorer som kan antas å påvirke utfallet og opprettholdelsen av en livsstilsendring på lang sikt. Med hjelp fra Grete Roede AS ble ti damer rekruttert til studien og ble intervjuet høsten 2010. De hadde alle gått på ett eller flere Grete Roede kurs for minst ett år siden. Fem av kvinnene kategoriserte seg selv som fornøyde med resultatet, mens fem var misfornøyde.

Er det kun motivasjonen som betyr noe?

Oppgaven viste hvordan både individuelle forskjeller og sosiale faktorer kan påvirke en livsstilsendring. For de fornøyde kvinnene var det viktig å få de nye vanene inn som rutiner og som en del av hverdagen. På den måten opplevde de færre utfordringer, og eventuelle utfordringer ble enklere å håndtere. I tillegg fant de fornøyde en motivasjon gjennom opplevelsen eller følelsen av å ha ervervet en bonus fra livsstilsendringen.

Motivasjonen kunne gå i bølgedaler, men de så likevel en verdi av å opprettholde de endringene de hadde gjort. Dette kunne være å handle klær i vanlige butikker, ha en lettere kropp eller en kropp uten fysiske plager. En slik motivasjonsfaktor var ikke viktig kun i endringsfasen, men også i opprettholdelsesfasen. En annen viktig motivasjon for de fornøyde kvinnene var opplevelsen av å ha blitt normal og ikke skille seg ut verken på den ene eller den andre måten. De ble ikke lenger identifisert med overvekten og opplevelsen av å ha blitt en person som ikke skilte seg ut var sterk. Dette hadde ingen av de misfornøyde kvinnene funnet.

Mestringsopplevelsen like viktig som motivasjonen

Når det gjaldt ”mestring så det ut til at de fornøyde hadde stor hjelp av å fokusere på mestring underveis i prosessen, og de mestret oftere ulike situasjoner gjennom at endringene var blitt en vane. Fordi de hadde en plan for ulike situasjoner som kunne dukke opp taklet de flere situasjoner bedre. På den måten opplevde de ikke lenger like mange utfordringer i hverdagen.
 Det virket derimot som flere av de misfornøyde kvinnene ikke lenger hadde like stor tro på seg selv i forhold til å klare en endring, ettersom de ikke hadde klart dette tidligere, med andre ord en lav mestringsfølelse

Blir livsstilsendringen en vane, blir utfordringene færre

Gjennom at livsstilsendringen var blitt en vane for flere av de fornøyde kvinnene opplevde de ikke like mange situasjoner som utfordrende lenger. De hadde en plan når ting skled ut, og rutiner og planlegging var viktig. Dette ble i kontrast til flere av de misfornøyde kvinnene som ikke lenger ønsket å følge det de lærte på kurset. Flere følte det blir for rigid og vanskelig i hverdagen. De hadde dermed ingen plan dersom ting skled ut og livsstilsendringen var verken blitt en vane eller en del av hverdagen deres. En stor utfordring for de misfornøyde var snoking og en abstinenslignende følelse etter visse “forbudte” matvarer. En annen stor utfordring var fysisk aktivitet, som de fleste av dem ikke utførte, men visste de burde. Likevel snakket fler av dem om nye forsøk på å endre vekten, men faktiske forsøk på ble sett på som private og ikke noe alle trengte å få vite om.

Snakk med de nærmeste

En siste faktor var kommunikasjon med de man har rundt seg, og da spesielt på hjemmefronten. Dette for å unngå et misforhold i forventninger om hvordan hverdagen skal være både underveis på kurs og i tiden etter livsstilsendringskurset. Flere av de fornøyde kvinnene fortalte hvordan de opplevde å komme nærmere partneren sin gjennom endringen og at de fikk en mer synkronisert hverdag gjennom endringene.


Det er komplekst, men…

En livsstilsendring er en kompleks prosess knyttet til flere aspekter. Det er ikke kun motivasjon som må være til stede for at endringene skal bli varige, men flere faktorer har betydning for å kunne lykkes.

Fire sukessfaktorer

Fra masteroppgaven kan fire punkter fremheves for hvor en bør ha hovedfokus for å lykkes med en varig livsstilsendring.
•    Få de nye vanene innarbeidet som rutiner. La de bli en del av hverdagen.
•    Finn en personlig verdi av endringene. Både underveis i prosessen, men like viktig er det å finne en personlig verdi for hvorfor en skal holde fast på endringene i opprettholdelsesfasen.
•    Fokusere på mestringsopplevelsene en opplever underveis i prosessen og ha fokus på det en klarer å oppnå. En glipp trenger ikke å bety et tilbakefall.
•    Kommunikasjon med de
du har rundt deg er viktig og kan gi deg sosial støtte. Prat med de nærmeste om endringene underveis og hverdagen etter kursslutt. Dette for å unngå et misforhold i forventninger.

Hanne har tatt sin mastergrad i Mat, ernæring og helse ved Avdeling for Helse, ernæring og ledelse ved Høgskolen i Akershus. Masteroppgaven er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for Helse, ernæring og ledelse, HiOA og Grete Roede as.

Her kan du lese hele masteroppgaven