Du har meldt deg på Roede-kurs, og begynner å forberede deg til å gjøre noe med situasjonen du har kommet i. Kanskje er det noen kilo som har sneket seg på de siste årene – eller du kjenner at kostholdet er dårlig og du vil lære mer om hvordan du kan spise mer riktig for å få det bedre med deg selv. Det satt litt langt inne, men du velger å hoppe i det.

Å fortelle venner, familie og kollegaer at har tatt dette valget, kan også sitte langt inne. Dette har vi snakket en del om på kursene mine med jevne mellomrom. Kanskje er det slik at vi ikke liker å innrømme at vi trenger hjelp og veiledning? Kanskje føles det til og med litt ydmykende?

Ingen må få vite at jeg har meldt meg på kurs. Jeg burde jo ha klart å gå ned disse kiloene alene.. Jeg vet jo hvordan det skal gjøres..

Å trene litt mer og spise litt sunnere er vel ikke noe hokus pokus? Men hvorfor klarer jeg det ikke alene? 

Jeg skal se på noen av tilbakemeldingene jeg har fått, som gjør at noen velger det ene – imens noen velger det andre. Alt er hentet ut fra erfaringer jeg har hatt med mine deltakere, og meg selv.

Jeg har hørt deltakere som blir svært overrasket underveis i Roede-kurset. De meldte seg på med helt andre forestillinger om hva et Roede-kurs var – enn det det faktisk viser seg å være. De har kanskje hørt på andre som ikke helt vet hva det er, som har sett på Grete Roede som et “kvinneforum” – der man sitter og klager på hvor vanskelig det er å avstå fra å spise sjokolade. Jeg skal ikke knuse akkurat den myten, for mange synes faktisk at dette er svært vanskelig. Men Roede-metoden er så uendelig mye mer enn det. Vi snakker om uvaner, tenkemåter, motivasjon, matglede, små triks i hverdagen, boikottere, selvsabotasje, næringsstoffer, gode alternativer – ja listen er lang.

Det er jo litt pinlig å innrømme at man deltar i en slik setting. Hva tror andre om oss da? Man opplever også kanskje å motta lite eller ingen forståelse fra omgivelsene – for det er vel ingen grunn i verden til at akkurat DU trenger å tenke på kiloene?

Andre klassiske årsaker som deltakeren uttrykker

  • Jeg har en kollega som er MYE større enn jeg selv er. Jeg vil ikke såre henne, og ønsker ikke at hun skal føle på at jeg deltar på Roede-kurs når hun egentlig trenger det mer selv.
  • Jeg jobber selv i helsebransjen og kan jo alt om dette!

Når man jobber i bransjen, og det er forventet at man skal kunne dette. I både teori og praksis..

  • Jeg har jo gått på kurs 3 ganger tidligere!
  • Jeg trener nesten hver dag, og alle tror jo at jeg spiser kjempesunt!
  • Jeg orker ikke å forholde meg til at andre følger med på hva jeg spiser hele tiden.

Årsaker for at mange deltakere velger å si det som det er

  • De opplever at omgivelsene tar mer hensyn.
  • De får en heiagjeng, og forplikter seg på en måte til å klare det.
  • Verden får se at de tar sin egen helse på alvor.
  • Folk forstår hvorfor de velger å spise sunnere, og de unngår mas.
  • De slipper at andre tror de er gravid, når de velger bort alkohol i helgene.
  • De får masse ros når kiloene begynner å renne av. Folk tør å heie!

Jeg husker selv at jeg syntes det var litt pinlig å si at jeg gikk på kurs, spesielt etter at jeg hadde deltatt på noen – og ikke klart å holde vekten etterpå. Men jeg valgte ALLTID å si det likevel, og det var sjelden noen som stilte spørsmålstegn til at jeg gjorde det.

Er ikke mye pinlig å velge sunt, vel?

Som voksne, oppegående mennesker, velger vi helt selv om vi ønsker å si høyt at vi deltar på et Roede-kurs.

Personlig, tror jeg at det er lettere å legge om livsstilen, og holde på denne, om man er åpen om valgene sine. Å legge om livsstilen er et valg man må ta for alltid – og ikke kun i den perioden man går på kurs. Skal man gå rundt med denne hemmeligheten for resten av livet? Og hvem kan komme og si at de alltid lykkes i det de gjør,og ikke av og til har behov for et ekstra forsøk?

“Roede-kostholdet er i tråd med de offisielle anbefalingene for et sunt kosthold. Følger du våre rå