Trening kan være et ork og en glede. Sosialt i en gruppe eller terapi helt alene. Med musikk til eller ved å nyte stillheten i naturen. Motiverende og givende eller vondt og slitsomt. Slik kan jeg fortsette. Ofte er trening noe som man er litt hekta på – eller noe som man syns er et pes uten like. Går det an å finne en gyllen gyllen middelvei?

Det er noen ting som er like klassisk som at månedene januar og august er på kalenderen hvert år. Og det er at treningssentrene fylles opp av toppmotiverte og ambisiøse mennesker. Nå skal det trenes! Nyinnkjøpte tightser og aerobic sko som lager sine første gnagsår på føtter som har badet i krystallgrønt ferievann, og på solbrune lår som kanskje føles en tanke slappe etter en periode med stillesitting. Sentermedlemmer med fast plass i salen og egen stjerne i gulvet, skuler på nye medlemmer som «tar deres» plasser, og sender oppgitte blikk til andre med faste plasser rundt i salen. «Ja, ja.. « tenker de. De vet at de får plassen sin tilbake… etter hvert. (Dette er skrevet med glimt i øyet, så om du er en av de med “fast plass”, så ta det gjerne med et smil:)

13866623_10154281877645406_1878026637_n riktig

“Tjoho!” På plass i salen for å rope ut min treningsglede..

Selv har jeg ingen fast plass i salen. Jeg står gjerne litt langt fremme om jeg kan. Ikke fordi at de andre skal se hvor sprek jeg tror jeg er, men fordi jeg opplever at instruktøren ofte girer meg opp til å gi det lille ekstra. Men er det trangt om plassen, står jeg gjerne bakerst.  De fleste får med seg at jeg er der likevel – da jeg er en skikkelig irriterende «tjoho» dame, som gjerne uttrykker min treningsglede gjennom mindre eller større slike utbrudd. Men motivasjonen kan dale også hos meg.

Så setter man i gang. Finner timer man deltar på, og har de obligatoriske «sitte-feil-vei-på-styrkeapparatet-flausene». Strømregningen fyker til værs etter at vaskemaskinen vasker treningsklær for harde livet, og budsjettet for deo og shampo går kraftig til værs.

13874793_10154281877560406_200983597_n riktig

Det skal litt til for å løpe feil vei på tredemøllen.. men det går HELT FINT an å sette seg feil vei på styrkeapparatene.

Når man etter en måneds tid ikke er fullt så gira på treningssenteret lenger, finner man gjerne unnskyldninger for å stå over. Mørke sofakvelder med blafrende stearinlys i vinduet frister mer, og vips har man blitt støttemedlem. Det er kjedelig å betale regninger som man ikke har noen glede av.

13900841_10154281948200406_478313419_n

Min favorittinstruktør og trenings-ansvarlig på SPENST Nesttun, Marit Rørbakken.

Hvordan kan man så unngå å bli støttemedlem da?

Min favorittinstruktør og treningsansvarlig på SPENST Nesttun i Bergen, Marit Rørbakken, vil her komme med sine beste tips til deg som lurer på å melde deg i treningssenter når motivasjonen er på topp og regnet trommer på ruten. Hvordan skal man kjøre løpet for å klare å holde på nye treningsvaner?

“Støttemedlemmer en stor utfordring hos de fleste treningssentre. Medlemmer som så gjerne vil trene, som er ivrig og motivert en liten periode før motivasjonen daler. Vi kan støtte, hjelpe, veilede og motivere, men vi kan ikke gjøre jobben! Den må de gjøre selv.

Jeg kan ramse opp mange klassiske, velkjente tips og råd for å holde motivasjonen oppe, men til syvende og sist så handler det om å bestemme seg og om å gjennomføre det man planlegger.

Man er nødt til å bestemme seg og ikke la negative tanker eller dårlige unnskyldninger få overtaket, slik de fort gjør hos mange. Yngvar Andersen sa det så greit en gang: “Syns du det er gøy å slepe en trøtt kropp fra sofaen inn på badet for å pusse tennene dine på kvelden? Eller å levere bilen på service? Svaret er “Nei”, men vi gjør det likevel –  for vi vet vi må! Slik bør man se på trening også. Kroppen trenger service og vedlikehold om man vil eller ikke.

Slik velger jeg selv å se på trening. Ja, man bør finne en aktivitet man liker, hvor man kan føle mestring og treningsglede, MEN man må også være klar over at trening ikke alltid vil være gøy. D