Snu i tide..

Påskeaften. Flere av oss har nå lagt bak seg noen dager og kvelder med ekstra kos og god mat. Personlig kjenner jeg selv at det prikker i kroppen, et av mine tegn på at jeg “kjenner” at jeg eser litt ut. Hjernen min sier at nå, Charlotte… nå må du reise deg igjen. Det er det jeg pleier å si etter en “smell”. Jeg og mange med meg, pleier å tenke at nå er jo alt ødelagt likevel. Jeg kan like godt holde på helt til mandag. Eler tirsdag, faktisk. Det er jo påske til og med mandag! Da kan jeg ta meg sammen. På russekortet mitt den gang jeg var ung og fager, hadde jeg, som alle andre, et russemotto. Mitt var: “Jeg slanker meg. Hver mandag.” Litt sånn selvironisk, men likevel med et aldri så lite snev av sannhet. For slik er jeg. Sånn er det bare. Russemottoet til “Lykketrollet” er fortsatt dominerende i tankegangen. Litt over 20 år etter.. Nei, slik er jeg ikke. Er det flere enn meg som har en tendens til å bestemme seg for slikt på forhånd? “Jeg er bare slik!”, “Slik har jeg alltid vært!”, eller…”Noen ting endrer seg aldri!” ? Selv med halve livet bak meg, og forhåpentligvis veldig mye bra der fremme også, kan denne tankegangen komme snikende. Av og til sier jeg det til og med høyt, til andre. Når noen treffer et svakt punkt og jeg ikke klarer å skille mellom sak og person. Da er det fort gjort å dra frem dette esset. Den perfekte unnskyldning. JEG ER BARE SLIK.  Da er det vel ingen som kan sette meg på plass? Kjære deg. Alt er ikke ødelagt likevel. Om du, som meg, har hatt noen altfor laidback påskedager nå, og kjenner at samvittighet og litt dårlige følelser kommer snikende… så går det an rette seg opp i ryggen og riste det av seg allerede nå. Vi trenger ikke vente til påsken er over. Selv om det kanskje har vært tendensen tidligere. Irriterende nok er dette også en av grunnreglene vi henter frem i påsken, med tanke på de aktivitetene vi holder på med: “SNU I TIDE!” Man kan aldri endre noen andre enn seg selv. Om noen mønster har en tendens til å sette seg fast og gro inn, så kan man fortsatt endre det man vil med sin egen tankegang. Bare man vil. Russejenta. Samme hatt. Samme damen. Samme problemstilling. Men skal jeg bare la det være slik? Nei. I dag valgte jeg å snu. Hva velger du? Hilsen Charlotte

Les hele artikkelen på bloggen.

Powered by Labrador CMS