“Jeg jobber best under press”, hører jeg mange si. Dette kan gjelde med tanke på å lese til eksamen, gjøre ferdig et prosjekt eller f.eks, som i min verden, brette klærne som har ligget noen dager på stolen i stuen, og som ikke har kommet lengre enn nettopp dit. Helt til noen melder sin ankomst, for da forsøker jeg å brette unna – slik at det ser noenlunde ok ut hjemme før vi skal hygge oss i sofakroken med kaffe. Det er liksom ikke samme kosen når det ligger en haug med nyvaskede truser i kroken, mens stearinlysene blafrer på bordet ved siden av. Skippertak, kan vi vel også kalle det.

Ofte, når det kommer til livsstilsendring, kan man også ty til den samme “teknikken”. Man holder gjerne ut, lar det skure og gå. Kiloene kryper på, og man kjenner at man kanskje burde melde seg på et kurs for å få hjelp til å ta tak i utfordringen med helsen. Helt til man ikke klarer å kneppe igjen knappen på favorittjeansen, eller til at man sliter med å leke med barna pga at vekten har gått opp.

Auch! Når man ikke lenger får igjen øverste knapp i buksen…

En kurslederkollega i Nord, Ingrid Jansen, la i forrige uke ut et bilde som listet opp alle slags unnskyldninger man kan komme på for å utsette som jobb med å ta tak i helsen. Hun hadde funnet dette i et ukeblad, og fant det treffende å dele på sin kurslederside. Jeg skal nå trekke ut noen av disse punktene, som jeg selv også har brukt noen ganger – og som jeg vet at mange av mine deltakere har brukt. Som oftest angrer man på valget etterpå.. for man lager jo bare en ekstra byrde til seg selv.

Jeg skal bare vente til mandag

Klassikeren. Denne er så velbrukt at den nesten kan sammenlignes med “ULV ULV”. Man bruker den så ofte at den nesten ikke betyr noe lenger. Mange begynner så fint mandagen, men ryker utpå når det nærmer seg torsdag igjen. Og så går det fire dager før det er mandag igjen, og vinninga gikk opp i spinninga. Minst! Og du? Jeg har også vært der. Det går an å jobbe – også med denne!

Jeg begynner på mandag!

Jeg skal bare vente til etter ferien

Ferie er forbundet med for mange all inclusive, god mat, spise ute, late seg og kanskje drikke litt mer vin enn man pleier. Og når man drikker vin, kommer også gjerne chillinøttene frem. Man skal kose seg i ferien! En venninne av meg dro på cruiseferie sammen med mannen sin og barna sine. Det var myyye god mat, for å si det mildt. Late deilige dager på solsenga, imens barna var med på organiserte aktiviteter ombord. No worries. Men da de kom hjem til Norge igjen, ble det lattermildt den dagen mannen hennes skulle ta på seg arbeidsklærne igjen. for det ble svært utfordrende å få på seg buksen. Sitat min venninne: “Shortsen – som var for stor når han gikk ombord i skipet, fikk han ikke på seg 5 dager etterpå”. I løpet av den uken gikk han opp 5 kg.

Totalt la han på seg 9,8 kilo på 4 uker. Og jeg tuller ikke! Det skal være sagt at dette er en mann som er i bevegelse omtrent hele døgnet til vanlig, slik at her var det både endring i aktivitetsnivå og i matinntak. Han har omsider kommet på plass igjen vektmessig, men det kom ikke helt gratis for ham heller. Å gå opp 10 kilo krever ca to Roede-kurs for å ordne opp i.

Cruise og All inclusive KAN bli både tungt og dyrt.

Jeg skal bare vente til etter bursdagen

Bursdager feires stort sett gjennom hele året. Man har sin egen, sine familiemedlemmers, venners og kollegers. Ofte har man noen datoer i løpet av året, som man ser frem til med stor glede. Kanskje er jeg invitert til temaparty til et venne par som skal feire felles 40-årsdag, det blir servert mat og det er fri bar. Jeg kjenner at jeg kanskje burde ha kommet i gang lenge før denne festen, men synes at det ikke passer å begynne på Roede-kurs når jeg vet at jeg skal på denne festen om fire uker. Det er liksom litt pinlig å stille opp der uten å drikke meg “godt i gassen” og ikke minst å måtte sitte og pirke i kakene. Så jeg venter, og jeg koser meg. Helt frem til bursdagen er over, og det kommer en ny invitasjon.

Må nesten vente til etter festen..

<