Hva er det med single bananer, som får oss til å velge de bort og heller knekke av en ny, fra en bunt like ved siden av? Inspirert av Mette Nygård Havres engasjerende foredrag for oss i Grete Roede på årets kongress, tenkte jeg at jeg skulle skrive noe om akkurat dette.

Mette Nygård Havre er ansatt i BIR, og står bak kampanjen #spisoppmaten. De jobber for å redusere de store mengdene mat som kastes rett i søpla, uten at det er noe galt med maten. Du kan like og følge siden på Facebook: Spis opp maten.

Mette Nygård Havre og barna, som gjennom sin hverdag viser oss små triks og tips for å redusere matsvinn.

Butikkens fruktdisk møter oss ofte tidlig i handlerunden vår. Dette kommer jo selvsagt an på hvor man handler, men i hvert fall i de fleste Meny butikker. Frukten ser fristende og fargerik ut der den er dandert etter beste evne, og bananene får ofte stor plass. De gule og fristende klasene ligger der, klar for å bli plukket opp i handlekurven. Men så ligger det inn i mellom klasene, noen ensomme single bananer, som av en eller annen grunn har en tendens til å bli valgt bort.

Gul, næringsrik og fristende!

Jeg har også oversett single bananer, mange ganger. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje ser en ensom banan mindre fristende ut enn en hel klase? Kanskje har den fått noen små brune flekker etter å ha ligget en stund i disken, eller den er bikket over i en litt mørkere gulfarge? Ikke vet jeg. Jeg har mange ganger rett og slett valgt å knekke av EN banan fra en hel klase, i stedet for å ta en av de som ligger der alene og venter.

Heretter tenker jeg, at de stakkars single bananene skal få lov å bli med meg hjem. Selv om bananen ikke ser like god ut utenpå, ligger selve frukten inni skallet og er så absolutt like god.

På en av mine nærbutikker legger de single bananer i en kurv.

Frukt.no skriver dette om bananes egenskaper

“Banan inneholder mer karbohydrater enn de fleste andre fruktslag, og er dermed velegnet for å gi et energitilskudd. Banan er derfor ideell å spise før og etter fysisk aktivitet, da kroppen fort tar til seg næringen. Banan er en kilde til vitamin B6 som bidrar til normal energiomsetning og til immunsystemets normale funksjon. Banan er også en kilde til kalium som bidrar til normal muskelfunksjon og normalt blodtrykk. I tillegg er banan en kostfiberkilde. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.”

Hva kan man bruke overmodne eller flekkede bananer til da?

  • Smooties.
  • Bananlapper av 1 banan, 1 egg og 2 ss havremel.

Deilige bananlapper!

  • Lage bananpannekaker: 1 banan, 1 dl havregryn, 1 egg, 0,25 dl lettmelk, 1/2 ts bakepulver og 1/ts vaniljesukker. Kjøres i stavmikser, og stek små søte pannekaker av røren.
  • Fantastisk godt som “søtningsmiddel” i havregrøt.
  • Knekke den med gaffel og smøre den rett på skiven eller knekkebrødet.
  • Brukes i fruktsalat.

  • Som mellommåltid: Skivet banan, cottagecheese og Lett Jordbærsyltetøy.
  • Kutte de i skiver og tørke de. Jo mer moden bananene er – dess bedre smaker de!
  • Banan-softis! Se hele oppskriften her: Grete Roedes Banan Softis

Banan- og bringebærsorbet, 4 porsjoner:

Fra Grete Roedes egne oppskriftssider

  • 3 stk bananer
  • 200 g frosne bringebær
  • 1 ss melis

Ta av skallet og skjær bananene i skiver før du fryser dem. Frys bringebærene dersom du bruker friske bringebær. Ha frossen banan, bringebær og melis i blenderen. Kjør blenderen til alt har blandet seg godt og får en sorbet-konsistens. Server straks.

Kun 100 kalorier per porsjon.

Tips! Har du overmodne bananer, kan du skrelle og skjære dem i biter og fryse dem, så går det raskere å lage sorbeten neste gang.