Onsdag kveld i forrige uke: En energisk og lattermild gjeng kursledere fra Bergensområdet, satte våre kropper på et lite Widerøe fly og gledet seg til dagene som lå foran. Roedekongressen – årets høydepunkt!
Kurslederne i region Vest.
Hotellet og beliggenheten for årets kongress var fantastisk. I tillegg kunne hotellet by på en innbydende spa-avdeling, der de av oss som klarte å få det presset inn i programmet, kunne nyte både utendørs jacuzzi og steambad. Jeg hadde i hvert fall passet på å sette av tid til dette, og gledet meg veldig.
I kofferten hadde jeg med bikini, selvsagt. Som jeg tidligere har vært inne på, er ikke bikini mitt favorittantrekk, men må jeg så må jeg. Det viste seg imidlertid, når vi sjekket inn på hotellet, at alle på spa-avdelingen måtte gå med det samme badetøyet. Vi kunne velge mellom trekantbikinier, vanlig bikini og en badedrakt. Alle var brune og nøytrale.
Les også: Itsy – bitzy
I disse skulle vel alle være sånn noenlunde A4?
Jeg forsøkte å se for meg min egen kropp inni en slik trekantbikini, og med lette traumer i toppetasjen falt valget dermed kjapt på badedrakten – som i hvert fall ville skjule mine aller største kompleksområder.
Nå var jeg klar. Trodde jeg i hvert fall.
Morgenen etter våknet jeg klokken fire. Ja, du leste riktig. Jeg brukte noen timer på å jobbe litt, gå en tur, og gruble litt. Det var ikke den beste starten på dagen, men jeg fikk unna det verste tankekjøret og gjorde meg etterhvert klar for å ta turen ned i Spa-avdelingen.
Badedrakten, ja. Jeg hadde jo lagt denne litt til siden da jeg holdt på å pakke ut kvelden før. Nå var det på tide å finne den frem igjen. En enkel, dekkende sak. Tok den på, og følte meg som en hvalross. Det måtte handling til. Mental handling.
Klar for SPA….
I min ungdom, gikk det en serie på TV som het “Baywatch” Spreke, flotte mennesker i rødt badetøy, løp rundt og reddet mennesker fra å drukne på en flott badestrand en eller annen plass i USA. En av hovedpersonene der, Pamela Andersson, var en smidig, brystfager, liten smal blondine – som de aller fleste gutter drømte litt om på denne tiden. Hun hang i hvert fall på flere gutterom som jeg var innom.
Dette virker nok ganske kjent for mange..
Henne kunne jeg fake meg inn i.
Jeg kunne være Pamela, når jeg nå skulle ned og slippe løs kroppen i tøy som ville røpe for hele verden at det var valker og cellulitter under der.
Jeg tok på meg min “røde badedrakt”, slengte lett på mitt “blonde” hår, og gikk fotomodell-aktig bortover gangene på hotellet for å nyte litt deilig luksus.
Og da jeg kom ned? Da var det ingen der. Ikke et menneske.. kun meg. Haha. Snakk om bortkastet energi.
Samme kveld satt jeg hos min kollega Linda Schnelle, på altanen og tok noen glass vin. Vi snakket sammen om livet, slik vi pleier, og avtalte sånn halvveis at vi måtta ta turen ned på spaet igjen, neste morgen. De brune badedraktene ble selvsagt omdiskutert, og jeg kunne høre at hun kvidde seg også, på å sprade rundt på et offentlig sted, påført en liten brun badedrakt.
Jeg og “Schnella mi”!
“Ikke søren om jeg skal reise hjem, uten å unne meg denne luksusen!” sa hun – nesten med skrekkblandet fryd i stemmen. Så fortalte hun om en erfaring rundt dette, som hun tidligere hadde opplevd:
Hun jobbet på den tiden, som salgssjef hos en stor sjokoladeprodusent. Ledelsen skulle “ut på tur”, og hun hadde mottatt en invitasjon med flott og spennende program. Nederst på invitasjonen sto det “HUSK BADETØY”.
Linda gikk rett i tottene både på seg selv og andre, og laget et gedigent nummer ut av dette. Hvorfor i alle dager skulle hun måtte sprade rundt i badetøy sammen med kollegene sine? Dette kunne de da ikke mene? Usikker, frustrert og med store komplekser gikk hennes forventninger og glede til turen, over i full fortvilelse.
Sint som et fly!
Når de ankom stedet de skulle være på, satte de seg ned for å starte programmet. Og hun fikk seg en vekker, da en av oppgavene de skulle gå løs på, lød noenlunde i denne duren:
“Hvor mye energi har du brukt på å tenke over at du skulle ta med badetøy på turen?” Linda kjente at hun følte seg veldig truffet, og kunne ikke noe annet enn å bare gi seg over. Senere samme dag, tok hun på seg badetøy og hadde den beste badeopplevelsen hun fremdeles har hatt.
Kroppsfokus og komplekser finnes i oss alle – selvsagt i varierende grad. Vi kan selv velge hva som skal styre vårt syn på oss selv, men det må jobbes grundig om man skal bli 100% tilfreds og avslappet.
Min fine kollega Alice Haugland, sa følgende til meg:
“Charlotte, det går jo an å ha et annet fokus. Hva med å tenke på suksessen du har hatt med bloggen din? Hvor sprek du har blitt? Eller sette deg et mål, for eksempel å løpe halvmaraton., og så bruker du heller tid på å fokusere på dette?
Jeg kommer nok ikke til å løpe halvmaraton. Men disse to historiene fra helgas kongress gav meg en vekker likevel. Brune badedrakter og bortkastet negativ energi. For det var svært mange som kom bort til meg denne helgen.. som fortalte hvor mye det betyr at jeg setter ord på ting. At jeg skriver treffende og godt bra. At det finnes mange kursdeltakere rundt om i landet som har glede av å lese mine innlegg..
“I can”. Fokus på noe jeg er god til – i stedet for kroppsfokus.
Så jeg forsøkte å fokusere på disse tilbakemeldingene, og stråle som best jeg kunne i den BRUNE og kjedelige, inntilsittende badedrakten. Sammen med andre mennesker, i samme bås og med akkurat de samme tankene og følelsene som jeg hadde.
Og jeg nøt det. Spa, boblebad og steambad anbefales å prøve – på tross av hvordan du føler deg og ser ut. Lukk øynene, trekk pusten.. og nyt!
Klem fra Charlotte
Roede-blogger med fokus på hvordan vi kan flette Roede sammen med familie og fritid. Rett og slett LEVE med Roede. Håper du kan plukke opp noen triks gjennom bloggen min - og kanskje kjenner du deg igjen i mine erfaringer? Ta kontakt med meg om du har noe du ønsker jeg skal skrive om. Jeg lider av skrivekløe:)
