Overvekt har blitt et av vårt største og raskest voksende helseproblem i vårt velferdssamfunn. Fedme og overvekt øker overalt, og i følge studier er ca. 53 % av den norske befolkningen nå i kategorien. Folkehelseinstituttet anslår at 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 kvinner har utviklet fedme.

Med overvekt menes det å ha en kroppsmasseindeks (KMI) mellom 25 og 30 kg/m2. Ved fedme ligger KMI på 30 kg/m2 eller over. Det er først og fremst fedme som er forbundet med økt helserisiko.

I dette innlegget bruker jeg sigarettrøyking som eksempel og sammenligning med helsefarene rundt overvekt og fedme. Dette gjør jeg ut fra “synsenivå”, og understreker derfor at det jeg diskuterer i innlegget, også er mine egne refleksjoner – og at jeg dermed ikke har dokumentasjon til å sette de to temaene opp mot hverandre  med tanke på om det “ene er farligere enn det andre”.

Overvekt og fedme – et økende helseproblem.

Vi har lenge visst at røyking og snus er farlig for helsen vår. Disse produktene har gått fra å være akseptert, lovlig for mindreårige og tillatt på reklame, til å bli forbudt å kjøpe for barn / ungdom under 18 og ulovlig å reklamere for. Fra å være fremstilt som nytelsesmiddel, til å inneholde bilder av svarte lunger og det som verre er. Fra å være synlige og med grei pris på, til å blir gjemt bak grå vegger med svindyr pris. Resultatet er at antallet røykere har gått ned fra 24 % i 2006 til 12 % i 2016 (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

I dag er det ut å røyke, og de aller fleste vet at det er skadelig. Spørsmålet mitt i dag (ikke for å sette de opp imot hverandre – heller ved siden av) er da: Hva med den store helsetrusselen overvekt og fedme?

Les også om overvekt og fedme på Folkehelseinstituttet sine sider.

Når kunnskapen om skadene som sigarettrøyk kan gi til både den som røyker, men også til de som sitter ved siden av ble allmenn kjent, startet også jobben med å få ned antallet røykere. Det mange har spurt seg i denne sammenheng, er om det er vanskeligere å snakke med folk om overvekt enn det er å be de om å kubbe røyken?

Er det vanskeligere å snakke med pasienter om overvekt som et helseproblem?

“Du ligner på en bollemus!”, sa en voksen fagperson til meg da jeg var innom helsepersonell som femtenåring. Jeg sperret opp øynene og lurte på om jeg hørte riktig, og jeg så at damen foran meg selv tenkte “OH SHIT!” omtrent i samme øyeblikk som ordene falt ut av munnen hennes.

Full av komplekser og med tusenvis av spørsmål i hodet forlot jeg undersøkelsen jeg hadde vært på, og gjorde stor humor ut av det jeg hadde blitt sammenlignet med da jeg kom på skolen igjen etterpå. Jeg tror kanskje ikke vi tenkte konkret helt på det samme, denne damen og jeg, men jeg tror likevel hun skjønte at det kanskje ikke var den beste sammenligningen hun hadde gjort i løpet av karrieren sin.. Ingen oppfølging av det som kanskje burde vært snakket om – nemlig min overvekt.

Bollemus… seriøst?

Galgenhumor er fint å gjemme følelser bak. Jeg kjenner også svært godt en annen som var overvektig i hele sin oppvekst, og som dekket seg bak morsomheter rundt mat og snacks hver gang vedkommende var i nærheten av en kiosk. Men innerst inne var det nok ikke så godt å kjenne på dette når alt kom til alt, og det hadde kanskje vært godt å ha noen å kunne snakke med dette om – på en uklønete og god måte. Kanskje hadde det også vært bra å bli henvist til noen som kunne mye om dette problemområdet?

Det er nemlig helse vi snakker om, også her. Som tobakk er helesfarlig, er stillesitting og usunt kosthold også en stor fare for helsa vår. Om jeg skal tørre å trekke tråden enda lengre, er jo for eksempel barna våre prisgitt sine foreldre med tanke på hva de blir servert i oppveksten – og legger ofte sine egne vaner ut fra dette. Som passiv røyking, kan også kostholdet slik være helsefarlig for andre enn oss selv.

Røyking skader også andre..

På samme måte som tobakk, utgjør den “nye levemåten” en stor risiko for hjerte og karsykdommer, visse typer kreft, slitasjegikt, diabetes type 2, og så videre.&n