Bambi på isen

Har du noen gang laget en avtale med deg selv? Det har jeg, mange ganger! Men det er ikke alltid like enkelt å holde en slik avtale. Man skuffer ingen andre enn seg selv, og det kan man jo alltids tåle.

Det er nok dessverre slik at jeg ikke alltid kan stole helt på avtaler som jeg gjøre med meg selv..

Vi lager forskjellige andre avtaler også i løpet av livet. På jobben, privat og i øvrige “roller” vi har. Noen avtaler er uformelle og andre er formelle og inneholder spesifikke krav. Det finnes avtaler med stor skrift, med liten skrift, med tvetydig betydning og noen som er krystallklare.

Noen ganger kan det være lurt å lese den lille skriften ekstra nøye!

Noen avtaler kan også kalles “lovnad”. Jeg LOVER! Også her har jeg sviktet, mange mange ganger. Kanskje har jeg fortalt noe videre, som jeg ikke skulle gjort, eller jeg har gått tilbake på et løfte, og endret eller avsluttet avtalen før det var meningen.

Uuuups.. det gikk ikke helt etter planen.

Av og til lager andre avtaler med meg

Det har for eksempel hendt at jeg har gjort avtaler med kursdeltakerne mine, blant annet dersom de har en utfordring som jeg ser at de trenger å jobbe ekstra med. Da kan det hjelpe om jeg utfordrer dem direkte. En avtale forplikter jo, det er vi vel alle oppdradd til å vite. Likevel hender det at deltakeren kommer tilbake neste gang, uten å ha fulgt opp, og med samme problemstilling som før. For de klarte ikke å holde sin avtale med meg. Det ble for vanskelig. Da hender det at de tror at jeg kommer til å bli litt sur, og at jeg vil komme med en ordentlig pekefinger “SHAME ON YOU!”

Pekefingeren.. i min verden er ikke det en god måte å møte mennesker på.

Det finnes dessverre ingen fasitsvar på hvordan vi mennesker skal kunne klare å ta et valg og holde på det. Kruttet må kanskje skapes i hvert enkelt menneske? Selv kan jeg være en skikkelig vinglekjerring, og innimellom går jeg imot både mine egne og andres gode råd. Råd som er gitt av mennesker som jeg setter svært høyt.  Jeg føler meg til tider som en forvirret Bambi på isen, som går i spagat rett som det er. Godhjertede “Trampe-kaniner” dukker opp rundt meg, med et inderlig ønske om å hjelpe meg på beina igjen, og til å holde fokus – helt til jeg klarer å stå alene. Men rett som det er, går jeg i spagaten igjen.

Velkjente bilder fra tegnefilmen som de aller fleste av oss kjenner til.. 

Mennesker i livet mitt, som kommer meg til unnsetning gang på gang, vil etterhvert kanskje trekke seg unna meg og finne meg lite troverdig. Derfor jobber jeg hardt for å klare å stå for mine ord og avtaler, og spesielt når jeg gir noen et fast håndtrykk og ser inn i et par øyner som virkelig ønsker å hjelpe meg. Jeg jobber med å ta eierskap til avtalen. For tabbekvoten blir jo full etterhvert.

Et råd til deg som inngår en avtale, om det er en arbeidsavtale eller en avtale du har gjort hos din kursleder: “Les” innholdet nøye. Sett deg gjerne inn i hva det vil innebære. Fortell den du avtaler med, om det er noe som kan bli vanskelig å gjennomføre – slik at det finnes en forventningavklaring der. Gjør ditt ytterste! Prøv igjen, og gi aldri opp! Lag en belønning til deg selv om du klarer det.

Personlig, er den største belønningen for meg, å se hvordan mine medsammensvorne gleder seg over hva jeg har utrettet og fått til. Jeg har fortsatt noen spagater igjen, men håper likevel at jeg ikke mister de jeg har rundt meg av den grunn. På samme måte som jeg er der for mine kursdeltakere for å hjelpe de på bena igjen. Gang etter gang. Uten pekefinger, men med omtanke og forhåpentligvis nok “kaninsjarm” til å klare å få de på beina igjen og igjen. Helt til de står støtt av seg selv:)

Hilsen en noe ustødig Charlotte

Les hele artikkelen på bloggen.

Powered by Labrador CMS