Jeg vet at kunnskap om sunn mat ikke nødvendigvis gjør at vi spiser sunt, men jeg har likevel en sterk tro på at god kunnskap kan motivere til endring. Gjennom å forstå maten bedre, står vi bedre rustet til å velge den maten vi vet er best for oss. Som å spise mer frukt og grønnsaker, samt fisk og grove kornvarer.

Det skal mer til enn bare kunnskap for å endre en vane. Et godt eksempel på dette er “5 om dagen” – grøntbransjen og myndighetenes mangeårige og velkjente kampanje for å få oss Nordmenn til å spise mer frukt og grønnsaker. Likevel ligger det gjennomsnittlige inntaket på knappe 3 porsjoner om dagen.

Andre eksempler er anbefalingen om å velge de grove brødtypene, og gå etter 3 og 4 “kaker” på Brødskala’n. Om vi hadde fulgt dette rådet, kunne man jo tenke at det ville være vanskelig å finne loff i brødhyllene. Det er det ikke!

SPIS VARIERT: Venner du deg til et variert kosthold gjennom dagen og uken, vil du lettere sikre at kroppen får tilført de næringsstoffene den trenger.

Påvirker kunnskap våre matvalg?

Som ernæringsfysiolog spiser jeg heller ikke alltid 5 porsjoner frukt og grønt hver dag, og det hender at jeg kjøper en loff. Anbefalingene får meg likevel til hele tiden å forsøke å få det til. For meg handler det ofte om å finne de gode grunnene til å ta de sunne valgene, og her synes jeg det å se på matens energitetthet opp mot næringstettheten er en fin greie.

Energitetthet og næringstetthet er kanskje ikke så kjente begreper, men ganske greie å forstå. Det handler om hvor mye energi og næringsstoffer det er per mengde mat. Energitettheten forteller oss hvor mange kcal det er per 100 gram matvare. Altså har den energitette maten mye energi per 100 gram. Den næringstette maten har et høyt innhold av næringsstoffer per 100 gram, slik som nyttige proteiner, sunne fettsyrer, fiber, vitaminer og mineraler. Noe mat er både næringstett og energitett, mens annen mat har lite av det ene og mye av det andre.

Ved å forstå dette, kan det være en god hjelp til å manøvrere i våre daglige matvarevalg.

Vanskelige ord, men gode veivisere

Mitt mål er generelt å velge mat med høy næringstetthet, slik at jeg tilfører kroppen min alt det den trenger av næring. I tillegg spiser jeg mest mat med lav energitetthet, sånn at jeg kan spise meg god og mett – og det uten at vekten krabber oppover. For meg fungerer dette som en god veiviser til smarte matvalg.

Grovt sett kan du sortere maten i fire ulike kategorier:

 

Høy energitetthet / lav næringstetthet

Dette er mat med mange kalorier og få nyttige næringsstoffer. Det er typisk maten vi kaller «junkfood» eller snacks. I tillegg til å inneholde mange kalorier, har den et høyt innhold av mettet fett, salt og sukker. En kombinasjon av smaker som gjør det nærmest umulig å stoppe i tide, og gjør det lett å overspise.

Roedes råd: Begrens denne typen mat til av og til.