Det er ikke så lenge siden jeg var student selv. Det er tre år siden jeg gikk ut med en bachelorgrad i Samfunnsernæring og levde da som en heltidsstudent. Vi sjonglerte deltidsjobber, eksamensforberedelser, forelesninger, fritidsaktiviteter, verv i studentråd, treningsopplegg i studentskipnaden, fest fra torsdag til søndag og sosiale quizkvelder med felles medstudenter.
I tillegg kom mas fra foreldre om hvordan det gikk, om du står i alle fag, om du snart skal få deg en jobb eller et skrått blikk på litt mye fest og moro. Du kan i grunn også plusse på den indre dialogen du kanskje har med deg selv når du tar opp modelleringen av «det perfekte liv» på Insta, Snap, Jodel, blogger eller Facebook. Mye handler om å se og bli sett, passe inn, finne seg selv og yte maksimalt både privat og i studier/arbeid.
Så hvordan setter du av tid til å ta vare på deg selv? Har du noen å snakke med om hvordan livet egentlig går uke for uke?
Jeg som mange andre rundt meg søkte, og søker for så vidt fremdeles, etter et fellesskap og en mestringsfølelse. Jeg søkte i sin til etter tilhørighet på skolen, i vennegjengen, i studentforeningen eller på jobb. De fleste har et ønske om å bare «fikse det» og lykkes på de fleste arenaer. Men sånn er det jo sjelden i realiteten for noen av oss. Vi har vel alle en side som ikke får vises for offentligheten, på nett eller på et eller annet sosialt mediet. Litt teit spør du meg, for ingen er vel perfekte?
Kanskje du derfor kjenner deg igjen i noe her:
Jeg feiger ut på trening fordi det er for dyrt eller jeg føler meg klønete rundt disse som får det til.
Jeg gidder ikke å spise grønnsaker da det blir for dyrt, det er stress å fikse eller du rett og slett ikke kjenner så godt til hvordan du skal bruke en squash, rødbete eller en purre i middagsmaten..
Du skipper noen måltider her og der i jakten på å spise mindre, men ender som regel opp med å spise doble porsjoner til middag fordi du er ekstra sulten.
Jeg drikker ikke bare de fire ølene på fest som jeg tenkte, men går gjerne i gang med drinker og shots, samt mye junkmat på vei hjem fra byen.
Jeg spiser ofte lunsj (en muffins, pizzabit, yoghurt, burger eller noe) i kantina på jobb/skole fordi jeg forsov meg og ikke rakk å lage matpakke.
Jeg opplever at det er lite penger igjen til mat etter husleie, månedskort på det kollektive og litt klesshopping er unnagjort. Mat blir rett og slett nedprioritert!
Nå er det ikke sånn at alle studenter eller nyetablerte har det sånn. Men jeg tror nok det er mange der som går i «junk-fella» og som ikke vet hvordan de skal begynne å planlegge handling av matvarer, matlaging og tilrettelegging for nok mat med seg gjennom dagen. Det er jo fort gjort å gå tom for energi og falle for fristelsen å hive innpå en sjokolade, bare fordi kroppen trenger påfyll. Men de fleste vet jo at dette ikke er noe ideelt for kroppen.
Jeg vil gjerne hjelpe deg til å finne tilbake trivsel rundt mat og aktivitet, slik at du kan slapper mer av i sosiale settinger og finne balanse mellom hverdag og fest. For det er faktisk ikke noe «hokkus pokkus» å gå ned i vekt og holde seg der. Det handler mye om kunnskap, øvelse og mestring av et og et delmål – på veien mot en ny livsstil.
Jeg hjelper deg med å gjøre små grep, som gjør en stor forskjell!
Jeg tilbyr nå egne Roede Ung-kurs for aldersgruppen 18-25 år, både på nett og på Holtet/Ekeberg i Oslo. Ta kontakt med meg på Facebook, her på bloggen, på mail eller sms om du lurer på noe. Jeg har veldig lyst til å møte deg og vise deg hvordan du kan finne matglede og trivsel i din egen kropp i tiden som kommer.
Meld deg på hos meg allerede i dag. Du vil ikke angre!
Jeg har også kollegaer andre steder i landet som tilbyr aldersspesifikke Roede Ung-kurs lokalt:
Gunnhild på Bryn i Oslo – Roede Ung 18-25 Maxi
Inger Kristin på Byggen i Bergen – Roede Ung 18-25
Maria i Sandvika – Roede Ung 18-25
Vibeke i Sandefjord – Roede Ung 13-17
Elin i Bodø – Roede Ung 13-17
Hilsen Line
