Det finnes mange ulike grunner for å spise sunt. Nylig kom jeg over en undersøkelse gjort av Opplysningskontoret for frukt og grønt om nordmenns holdninger til mat og sunnhet. Resultatene viser at de fleste i Norge er opptatt av å spise sunt i hverdagen, men hva er argumentene for å spise sunt?

COLOURBOX78746277_helping hand_1000x650

Felles for alle aldersgruppene er at egen helse er det viktigste motivet, videre kommer argumentet å ”føle seg vel”. Men jo yngre aldersgruppen blir, dess flere vektlegger det å ”se bra ut”. Det er de unge (15-24 år) som i klart størst grad oppgir at de spiser sunt for utseendes del, og da særlig de i storbyene. 53% i aldersgruppen 15-24 år oppgir at de spiser for å se bra ut, mens 37% i aldersgruppen 25-39 år oppgir det samme. Er det slik at enkelte bare spiser sunt for å se bra ut? Og er det for sin egen del eller andre sin del?

Man kan jo lure på om de som oppgir at de spiser sunt for å se bra ut, også spiser lite for å se tynn ut? For i et samfunn der ”thigh gap”, ”fitsporation” og ”thinspiration” er blitt normale uttrykk blant unge i dag, og det er ikke rart enkelte kjenner på presset. Instagram og Twitter florerer av brukere og bilder som hyller den tynne looken. Med syltynne modeller og retusjerte bilder er ”normalen” blitt forvrengt og den kan være direkte helseskadelig.

– Kroppen er blitt et sosial utstillingsvindu, sa tidligere langrennsløper Ine Wigernæs på et frokostseminar i Fagernes nylig, der temaet var kroppspress. Vi skal vise hvor flinke vi har vært, hvor fine vi er, hvor perfekte vi er. Det skal spises riktig, det skal trenes riktig – og ikke minst skal det trenes nok, og helst enda litt mer. Og så skal det dokumenteres på Facebook, Instagram osv.

Thighgap

Ved å redusere energiinntaket sitt så mye som mange må gjøre for å bli så tynn som ”idealet” sier, er det vanskelig å dekke kroppens behov for næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Dersom kvinner blir for tynne kan de miste menstruasjonen, noe som igjen påvirker benhelse og gir et svakere skjelett. Dessuten blir man både uopplagt, irritabel, sliten og får dårlig konsentrasjon dersom kroppen får for lite næring. Dette kan gå utover den faglige utviklingen, noe som er svært ugunstig for unge i læring.

Vi i Roede hjelper ingen ned til en BMI lavere enn 20, nettopp fordi vi ikke vil motivere til et for lav vektstatus og risikoen det kan medføre. Hos oss legger vi vekt på en sunn vektreduksjon, der kunnskap er en viktig nøkkel. Og jeg tror kunnskap er viktig for alle. Både kunnskapen om sunn mat, men ikke minst kunnskapen om hvorfor det er viktig med nok mat. Og det å kunne ha en balanse, der man ikke skal være ekstrem noen veier.  Nedenfor er et eksempel på sunn og variert mat for en hel dag.

Det gleder meg å se at flertallet oppgir egen helse som sitt største motiv for å spise sunt. For er det ikke nettopp det som er viktig? Å føle seg frisk, sunn og opplagt? Det er det et sunt kosthold kan gi deg – en bedre helse og mer overskudd. Et sunt og variert kosthold bidrar med viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Ved å gi kroppen nok av det den trenger vil du føle deg mer opplagt ha mer overskudd i hverdagen.

Men hva er så egentlig et sunt kosthold? Når deltagerne i undersøkelsen får spørsmål om hvilke matvarer de tenker på som sunne svarer de fleste grønnsaker og fisk. Frukt og bær kommer på en tredje og fjerde plass. I følge Helsedirektoratet er et sunt kosthold et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk, magert kjøtt  og magre meieriprodukter. Våre råd for et sunt kosthold samsvarer med Helsedirektoratet sine.

Foruten at maten skal være sunn, er matglede en viktig del. Matglede for både deg og kroppen din. God mat betyr mer matglede for deg, mens sunn mat betyr flere næringsstoffer til kroppen. Resultatet er mer overskudd i hverdagen og bedre helse.

Så da spør jeg deg, hva er dine motiv for å spise sunt?