Belønning… Et omdiskutert tema der det finnes mange meninger…

Som førskolelærer er dette et tema jeg ofte var innom i løpet av mitt arbeid med barn og atferd. Noen blir motivert av belønning, andre bryr seg mindre. Men det jeg har erfart, er at hvor vellykket det er som virkemiddel, ofte kommer an på hvilken type belønning man velger.

Jeg vil i dette blogginnlegget, fortelle litt om mine tanker rundt det å få “lønn for strevet”, og da satt opp mot det å bruke mat eller godis som belønning. For er det ikke slik at det svært ofte, bokstavelig talt, ligger en “karamell” og venter ved målstreken? Og kanskje ligger det i oss helt fra barndommen av?

Unngå å bruke mat som trøst 

– Selv om du synes synd på barnet som gråter av smerte eller fordi det ble lei seg,  så bør du aldri bruke godterier, is eller andre godsaker for å trøste barnet.  Å bli trøstet er å bli kost med, blåst på, snakket beroligende til, lest for og avledet. Å putte mat i et barn for å stoppe gråt er opplæring i trøstespising, mener Elisabeth Gerhardsen. – Barnevakten og barnet må gjerne kose seg med noe godt, og det er lov å feire vel overstått legebesøk med et kafébesøk, men det skal skje uavhengig av om barnet gråter eller ikke. (Kilde: www.mammanett.no)

Ja, mange av oss som er voksne, vil også av og til ha behov for å belønne oss selv med god mat og sjokolade. “Fordi vi fortjener det!”, sies det ofte. . Jeg mener ikke at man ikke skal kunne bruke denne formen for belønning, men kanskje vi kan reflektere litt rundt hvilke andre ting vi kan belønne oss med når vi har nådd et nytt mål i livet? Kan vi kanskje finne en gylden middelvei?

Før jeg lærte meg å holde vekten gjennom Roede-metoden, var jeg også der. Etter at jeg var ferdig slanket gjennom en eller annen slags form for innsats, belønnet jeg meg selv med det som i utgangspunktet hadde gjort meg overvektig. Sjokolade, boller, bakst… Nå var jeg jo slank. No worries:) Eller?

Kiloene krøp sakte med sikkert på igjen. Etter en liten periode var det på an igjen. Men det har skjedd noe de siste årene. Jeg unner meg gjerne både sjokolade og annet, men jeg forsøker å ikke bruke det som belønning. Belønner jeg meg selv for ofte med slikt, så må jeg ta grep.

 

Noen av mine favorittbelønninger i dag:

joggesko

Et par nye joggesko. Jeg liker å trene i sal og går gjerne lange turer. Sko liker vel alle damer, og man kan veksle mellom å finne de man vil ha i butikken eller på nettet. Forutsetningen for kunne bestille på nettet, er at du vet hvilken skostørrelse du trenger. Det kan kanskje være en idê å gå innom en sportsbutikk og prøve modellen før du bestiller. De aller fleste nettbutikker har gratis retur om varen ikke skulle passe.

En ny, tøff treningsjakke. Jeg har sikkert 7. Det betyr enten at jeg har vært veldig flink, eller at jeg lider av shoppemania. Men uansett, det er ikke av de dyreste sortene, men jeg kjøper en jeg syns er fresh og fin:)

En bukett roser… Jeg elsker roser, og kjøper de på Rema 1000. Finner de som er minst knopper på, de kan vare en hel uke! En veldig fin belønning. Roser frisker opp hjemme og er vakre å se på.

En deilig bodylotion. Det finnes noen sorter av de også, på badet mitt. En fin belønning til seg selv. eventuelt kan en fin mascara, en deilig parfyme eller After Shave kanskje være er alternativ?

388564_10151549701340406_559589064_n

Å ta seg til til å nyte naturen og pleie relasjoner, er også en viktig belønning!

Å gjøre noe sammen... DET er min favorittbelønning! Jeg kommer aldri til å glemme gleden i mammahjertet den gangen min sønn, da 11 år, skulle få ønske seg noe for å ha hatt en knirkefri uke på skolen. Jeg var sikker på at det ville komme ønsker som kinamat eller McDonalds, men han svarte “Jeg vil gå på Ulriken med deg, mamma”.  En belønning for oss begge, ble det:)

Å være sammen med de jeg er glad i, skravle med en venninne, en kinotur med familien, dra på en weekendtur, og mer til… ja det er noe helt for seg selv. Dette er, for meg, den beste belønningen! KVALITETSTID! Og slike mål kan man sette seg. Som et alternativ:)

Jeg heier på å belønne seg selv, og innimellom står også jeg først i smågodthyllen på Kiwi. Det skjer ikke så ofte lenger, og jeg forsøker å ikke la meg selv bli i sukkerhimmelen. Mat eller snop som belønning for meg, er det samme som å be om å gå opp i vekt igjen. I tilfelle krisen er stor – og man faktisk trenger å belønne seg selv gjennom smakssansen, kan man jo ha noen triks på lager? Der finnes mange gode og sunnere alternativer:)

For er det ikke slik vi mennesker er bygget opp? Vi setter pris på lønn for strevet:)

Noen ganger holder det å bare klappe seg selv på skulderen. Det enkle kan være vêl så bra i hverdagen.
Heier på deg!

 

Hilsen

Charlotte

 

 

Les hele artikkelen på bloggen.